Perfekt uperfekt

Hei dere, det er meg, your friendly neighbourhood eco gal.

Jeg vil bare snakke litt med dere om perfeksjonisme. Eller kanskje mer mangelen på det.

Som mange av dere vet så har jeg drevet å delt min grønne hverdag på instagram i litt over tre år. Da jeg begynte mitt spennende zerowaste-eventyr prøvde jeg å gjøre alt pinterestperfekt hele tiden. Altså med norgesglass og dyre matbokser og hele pakka. Jeg samlet alt søppelet mitt i en krukke, bidro ikke til NOEN form for avfall, hadde superstrenge regler på hva jeg spiste og hva jeg kjøpte. Eller mer hva jeg ikke kunne spise og ikke kunne kjøpe. Jeg var livredd for å fremstå som falsk. Etter hvert som tiden har gått så har jeg lært at det ikke handler om å gjøre alt så sabla perfekt hele tiden. Jeg likte ikke den personen jeg var da jeg satte strenge så regler til megselv, og jeg tror ikke folka rundt meg syntes det var noe gøy heller. Jeg har alltid vært redd for å bli arrestert av vegan-politiet eller zerowaste-folket, hvem nå enn det er (?), og jeg tror det var det som ødela litt for meg. Å gå gjennom en livsstilsendring i stillhet er én ting, men å broadcaste det til alle jeg kjente og en haug med fremmede var annerledes. Tilbakemeldingene var instant, og jeg fikk kritikk over ting jeg ikke engang visste var feil. Jeg ville ikke fremstå som falsk eller hyklerisk, så da jeg sa jeg var miljøengasjert så måtte jeg jo gå all in for å vise at jeg mente det. Ofre ting, gi slipp på ting, vise at jeg var villig til å ha det litt kjipere til fordel for miljøet. Gjøre ting helt perfekt og være kjempestreng med meg selv og de jeg brukte tid sammen med. Jeg fikk dårlig samvittighet for de rareste ting, som å sitte på i bil eller spise smør. Men det må ikke være sånn.

Det viktigste er at alle gjør litt, og at vi sammen kan være del av en stor bevegelse som vil endre verden. Om jeg tar et fly en gang eller kjøper et par sko jeg ønsker meg, så betyr det ikke at all den andre innsatsen min er forgjeves. Det betyr ikke at jeg er hyklerisk. Absolutt ikke.

For til syvende og sist er det 100 selskap som står for 71% av all co2 utslipp i verden. Så om jeg flyr så betyr det ikke så mye. Det er holdningen og bevisstheten og engasjementet som teller. Vi som enkeltpersoner skal ikke stå ansvarlig for det 100 selskaper ødelegger.

Så fortsett. Ikke føl nederlag når du gjør noe som strider med hjertesakene dine. Det går bra, så lenge du ikke gir deg. Gjør så godt du kan med ditt, og hold ellers de store selskapene ansvarlige.

Alt skal ikke være pinterestperfekt.